FCI gruppe 2

  • Grand Danois

    Grand danois er en hunderase av molossertype som er kjent for sin enorme størrelse, og da spesielt skulderhøyden. Den blir sammen med irsk ulvehund regnet som verdens største hunderase. I Norge var den tidligere også kjent som dansk herregårdshund. Den er Tysklands nasjonalhund.
    Grand danois er i dag først og fremst en flott og stødig familiehund, men den har også en rekke brukshundegenskaper, f. eks. som vakthund eller vognhund. Den er også stadig oftere å se som utstillingshund.

  • Grosser Schweizer Sennenhund

    Grosser schweizer Sennenhund er en stor hunderase som opprinnelig stammer fra Bern-området i Sveits, der rasen kan hevdes å ha blitt reddet ved en tilfeldighet av dr. Albert Heym. Rasen passer godt som familiehund (også for barnefamilier), der den får godt om plass og kan være mye ute. Dette er en energisk og meget utholdende hunserase som trenger mye og ofte mosjon for å trives. Den trives dårlig alene hjemme, om den må være inne. Pelsen trenger enkelt vedlikehold på daglig basis.

  • Hovawart

    Kraftig, middels stor, rektangulær og langhåret brukshund. Kjønnspreget fremgår tydelig av hode- og kroppsform.
    Mangesidig brukshund. Harmonisk, vennlig og selvsikker, med beskyttelsesinstinkt og meget god luktesans.
    Med sin harmoniske kroppsbygning og store lojalitet overfor familien er rasen en utmerket familie-, vakt- beskyttelses-, rednings- og sporhund.

  • Kaukasisk Ovtcharka

    Kaukasisk Ovtcharka er den Russiske nasjonalhunden. Den stammer fra den tidligere Sovjetunionen. KO er en urrase og i tusener av år har gjetere brukt KO til å vokte buskapen mot rovdyr. I landsbyene sørget Kaukasisk Ovtcharka for at kvinnene, barna og hjemstedene var trygge. Den har et utpreget forsvarsinstinkt og kan være veldig beskyttende ovenfor de den betrakter som ”sine”, det være seg flokken eller familien. Man må gjøre seg fortjent til en KO’s tillit, men har man først fått den, så er KO verdens mest lojale hund.

  • Appenzeller Sennenhund

    Det eksisterer ulike teorier om appenzellerens opphav.
    Noen forskere mener at både appenzelleren og entlebucheren er av romersk herkomst. Andre igjen er overbevist om at appenzelleren kan tilbakeføres til spisshundene og den sørtyske pinscheren. Det faktum at appenzelleren forekom i store mengder i Appenzell-området i Sveits i starten på det renrasede avlsarbeidet, hersker det derimot ingen uenighet om.