Liten

Japansk terrier er en liten hund av terriertype, og en av flere japanske hunderaser. Hunderasen ble skapt på 1600-tallet og ble tidlig populær i hjemlandet Japan.

Bullterrier og miniatyr bullterrier er to varianter av samme hunderase, der kun størrelsen skiller. Denne karakteristiske terrierrasen oppsto i Storbritannia på 1800-tallet.
Det er to varianter av bullterrier, vanlig bullterrier og miniatyr bullterrier. Bortsett fra størrelsen er de helt like.

En av de minste terrier-rasene, men mye hund i en liten kropp. Våken og har et flott  gemytt.     Historie Norfolk Terrieren  kommer fra Storbritania og har vært kjent som egen rase helt tilbake til 1900-tallet, men ble godkjent som egen rase i 1964.

Norwich terrier er en av de minste terrierne vi har. Den ble tidligere brukt som rottefanger, da den er meget rask og sterk for sin størrelse.
 

Parson russell terrier er en brukshund som tilhører terrierfamilien.

Robust og sporty bruksterrier. Vennlig,våken og uredd, flott selskapshund. Historie Sealyham terrieren kommer fra Wales i England. Rasen ble laget for jakt på rev, grevling og oter. Arbeidet med å få frem rasen startet på midten av 1800 tallet og tok nærmere 40 år.

Dvergschnauzeren – en stor hund i lite format!
Dvergschanuzeren er en robust liten hund som kan brukes til så mangt. Dens frekke og nysgjerrige vesen gjør at den elsker å utforske sine omgivelser. Den røyter ikke og de fleste allergikere reagerer ikke på den. Den er en utholdende, tøff og energisk rase som foretrekker å være rundt sin eier. Personligheten oppveier fullt ut for størrelsen, og den blir karakterisert som en stor hund i lite format. Den er vanskelig å overse eller neglisjere med sitt enorme pågangsmot og uredde fremtreden. Dvergschnauzeren er vennlig, oppmerksom og lettlært. Den er rask til beins og elsker å leke. Dvergschnauzeren er en til tider sta hund, som trenger en fast men vennlig hånd. Ofte opplever du at dvergschnauzeren din «snakker» og gir fra seg lyd for å oppnå eiers oppmerksomhet. Dette er naturlig for rasen, så for deg som ønsker deg en stille hund er det ikke sikkert at denne rasen er å anbefale.

Dvergpinscher er en liten hunderase som er i slekt med mellompinscheren. Dvergpinscheren er en rottefanger fra Tyskland.

Corgien har alltid vært en brukshund. De fattige bøndene hadde ikke råd til å ha en hund for hver av de mange oppgavene som skulle ivaretas av firbente hjelpere, men i Corgien fant de en allsidig hjelper som kunne gjøre seg fortjent til føden, en «Jack of All Trades» som det heter i de deler av verden. Den arbeidet som buskapshund, men skjøttet også jobben med å passe hus og barn på sin «fritid». Corgien var modig, Iydig, trofast og samtidig kjælen og barnevennlig. Som vakthund var den pålitelig og effektiv, og benyttet seg av den samme hasenapperteknikk til disse oppgavene som til gjeting av buskap.
Denne rasen er blitt kjent som dronningen av England sin hund.

Shetland sheepdog, eller sheltie som de fleste kaller den, er en liten gjeterhundrase som kommer fra Shetlandsøyene. Den ble anerkjent av The Kennel Club i 1914. Rasen har blitt populær i Norge og er vanlig å se på hundeutstillinger.

Sheltien var opprinnelig brukt til gjeting av sau. I dag blir den primært brukt som selskapshund, men den er fortsatt en glimrende gjeterhund. Den er lettlært og rask, noe som gjør den til en svært populær hund i agility- og lydighetskonkurranser.

Sheltien er en trivelig og aktiv familiehund med et generelt godt gemytt. Den har en praktisk størrelse og er gjerne svært oppmerksom og derfor lett å dressere. Man skal være oppmerksom på at rasen fortsatt har et sterkt gjeterinstinkt og kan legge seg til å jage biler, syklister og andre ting som beveger seg raskt. Rasen trenger en fast og stødig leder, men bør behandles mykt på alle måter. Ofte er et lite kremt nok til at hunden forstår at den har gjort noe galt. Mange sheltie-eiere har god erfaring med såkalt klikkertrening. Rasen trenger såvel mentale som fysiske utfordringer for å trives maksimalt, selv om den ikke er spesielt mosjonskrevende av natur. I så måte passer den for de fleste. Den regnes som flink med egne barn, men er ofte noe skeptisk overfor fremmede.

Pelsen trenger regelmessig børsting for å unngå at den floker seg. Den bør tidlig tilvennes slik børsting, spesielt på bakføttene og halen der pelsen er grov. Ører og tenner må også sjekkes regelmessig. Også bading og føning må den også vennes til, men den bør ikke såpevaskes oftere enn en gang i måneden. Sheltier er gjerne ikke så glad i vann, selv om dette er individuelt.